Kunnskap er makt!?

Platon sier: Påtvungen kunnskap kan aldri bli sjelens varige eie. I dag vil vi si at kunnskap som ikke er internalisert forblir ikke en del av vår personlige kunnskapsbank. I de fleste fag så er det pensum som først og fremst angir hvilken kunnskap som den enkelte student skal tilegne seg før en eksamen. Jeg har aldri kommet i mål med pensum før en eksamen. Nå er det selvsagt ikke noe å skryte av, men samtidig har jeg opplevd å få bra karakterer (ikke hver gang!!!). Best karakterer har jeg fått i de fag jeg har oppfattet som interessant. Derfor har kunnskapen satt seg, og mye av det jeg har lært sitter fremdeles. Dette til forskjell fra de eksamener hvor "siste liten pugg" av pensum har stått i fokus. Det har nok hjulpet der og da, men siden er det blitt borte. Derfor tror jeg det er viktig å stille seg spørsmålet: Hva har leg lært? I stedet for: Hva har jeg lest? Eksamen skal, eller skal vi si "burde", prøve studenten i hva de har lært - og ikke hva de har lest. Pensum er statisk - og kan derfor være kjedelig og lite motiverende. Kunnskap derimot er dynamisk, for det må bli en del av oss. Og når vi vet hva som er målet for våre studier så vil tilegnelsen av kunnskap ha en motiverende effekt når det oppfattes levende og dynamisk. Dessverre er vel virkeligheten slik at både studenter og lærere kjenner på karaktertvangen, og lar pensum styre mer enn det som godt er.