Det e et æventyr...

Ok, jeg er litt flau på egne vegner, men jeg fulgte altså med på store deler av lørdagens direktesendte megashow fra Moskva. Jeg tok også del i den kollektive gleden av å danke ut resten av Europa. Annerledeslandet Norge er ikke mer annerledes enn at vi liker å være best. Selv om den som bringer oss til de store høyder er nokså unorsk i all sin ubeskjedenhet og lynne. Alexander Rybak deler villig av seg selv. På scenen og ellers i det offentlige rom. Dermed blir han dratt inn i vulgærpressens kulørte verden. Men han blir også et symbol og et forbilde: Det går an å tro på eget talent. Det går å jage drømmer. Alle når ikke til toppen - det er faktisk kun de færreste. Men ingen må la seg begrense av andres fordommer, meninger og tanker. Det er nok utfordring å hanskes med våre egne sådanne. Alexander Rybak er et tydelig og levende menneske, som akkurat nå lever sitt eget eventyr. Våre eventyr, i form av ønsker, ideer, visjoner, talenter osv., har nok en gang fått bevist at det er mulig - ikke minst å realisere det i egne liv.