Det nye Norge

Vi nærmer oss valget, og løftene dundrer gjennom lufta raskere enn rotorbladene på utslitte redningshelikoptre. De fleste av løftene har som mål å sikre taburetter. Hva som blir realpolitikk ser vi uansett ikke før det har gått en tid. Et av de få løftene som jeg faktisk tror på er FrP løfte om et nytt Norge. Spørsmålet er om vi vil ha dette nye Norge. For å ta dette på alvor så har jeg nå lest fremskrittspartiets arbeidsplan for de første 100 dager. Det må med en gang sies at det er mye som det går å være enig i. For eksempel at vi skal ta vare på våre eldre. Jeg skulle likt å se det landet som har en bedre eldreomsorg enn vår? Siden FrP mener det er så dårlig stelt, så må det vel være andre steder som har kommet lengre. Er det USA - neppe, er det Sverige - neppe. Og hva er de tsom er så dårlig med helsetjenestene i Norge. Førstelinjetjenesten i form av legekontor, kunne vært både bedre og rimeligere, men det nevnes ikke med et ord. Og denne delen av helsenorge er jo for det meste privatisert, og det sitter leger og håver inn millioner (det burde være etter frp's hjerte). Et eksempel til: En hovedoverskrift er å gjøre Norge tryggere. Etter å ha bodd flere år i utlandet så må jeg virkelig spørre: Hva er det som er så utrygt? Hiver vi opp en mur rundt oslogryta, låser og kaster nøkkelen så er Norge verdens tryggeste land å bo i. De som mener at det er utrygt har en diagnose - det er angst! Det vil alltid skje fæle ting, men det er ikke fordi det er utrygt. Det er fordi at slikt skjer.
Mitt inntrykk, etter å ha lest handlingsprogrammet, er at økonomi og profitt er det som skal styre. Så er det noen kvasiliberialistiske beveggrunner som ligger under noe av politikken (bla. ulike former for valgfrihet). For egen del blir spørsmålet: Vil jeg la markedsøkonomi være det styrende for den polititkk jeg vil skal føres i Norge. Arbeiderpartiets arroganse sørger innimellom for at jeg får kaffen i halsen, men de har tross alt en grunn. Sosialdemokratiet er fantastisk. Velferdssamfunnet er ikke perfekt, og kan bli bedre, men da må vi fortsette å bygge på de sentrale verdiene som likeverd og fellesskap. Det er verdier som jeg kan stå inne for og som jeg vil velge som styrende. FrP's tidligere leder anklaget, for en tid tilbake, en del av befolkningen for å være sutrete. Vel, tillat meg å sende den i retur: Det er FrP som er sutrete. La oss stemme for et godt Norge - jeg tror ikke det blir resultatet med FrP ved makten

Se også:
Siv står på sitt
Carl I føler seg lurt
AP svikter
Sykehjem i Spania

Kultur - et politisk tema

Jeg liker diskusjonen mellom høyre og venstresiden om kultur. Det ene øyeblikket holder jeg med den ene siden og i det neste øyeblikket er jeg på motsatt front. Skal kultur bestandig være folkelig? Skal kulturens verdi måles i tilfredshet hos kunder? Må kulturen ha sine motstandere for å være kultur? osv. osv. Spørsmål som er som små bål det kastes bensin på hver gang det kommer en kritisk artikkel om kulturens bruk/forbruk av penger. Felles med alle disse spørsmålene er at de vekker et visst engasjement hos meg. For selv om jeg ikke er en stor tilhenger av den "folkelige" kultur, så er jeg en stor tilhenger av at den har sin rett. Det er det samme som med ytringsfriheten. Det er lov å like svensktopper, selv om jeg ikke liker det. I kirken er det gjerne en bestemt kulturell retning som er toneangivende. Et kulturuttrykk som vi gjerne ser på som "klassisk". Siden det nå er kirkevalg også, så skulle jeg ønske at dette ble et tema. At noen endelig tok motet til seg og gjorde opprør mot den klassiske kulturutøvelse vi har i kirken. Vi har modernisert språket - det er på høy tid at vi moderniserer det kulturelle uttrykket også. Selv om det er mange av kirkens kulturarbeidere som ikke liker det, så håper jeg de snart kommer på banen og forsvarer folkets rett til folkelig kultur - også i kirka.