Lim - et næringsstoff?

Jeg husker for noen år tilbake. Etter at de tidligere østblokkland hadde forsøkt seg med markedsøkonomi og ny ideologisk orientering. Da var det en reportasje om de som tapte i overgangen til en ny tid. Barna som sniffet lim i byens underverden - bokstavelig talt. De bodde gjerne nede i kloakken. Skjebner som gjør et usedvanlig inntrykk.
En lærdom, litt sånn på siden, er at lim aldri skal brukes til innvortes bruk. Det er kun ment til å feste ting som ikke skal inntas oralt. Det leder meg til dagens poeng: Hvor sunt er det med det limet som brukes til å feste merkelapper på eplene. Nå har hvert eneste eple et lite klistremerke - og selv om det pelles av før eplet spises så ser jeg at det ofte sitter litt limrester igjen. Derfor lurer jeg på er limet på eplene deklarert - er det et lim det går å spise? "An apple a day..." - hvor mye lim blir det på et år? Vel - har noen et svar?

Å selge sjela si.

Jeg vet ikke mye om skøyter. Ikke ser jeg mye på skøyter - lenger. I gamle dager da skøyteløpene besto av en messende serie av rundetider, med målgang som et ekstatisk høydepunkt, da var skøyter nærmest en hellig sport. Nå er det skøytesportens "hellighet" borte. Etter min mening besudlet av en vulgær skøytetrener med holdninger som er totalt uforenelig med alt som minner om sunn idrett. Han har helt sikkert alt skøytefaglig på plass. Men vi har ikke bruk for medaljer som kommer i kjølvannet av trakasseringer. Det blir kvalmt å høre nasjonalsangen spilt når vi vet at veien dit ble strødd med verbale overgrep. At andre utøvere er totalt usolidariske i denne sammenhengen, og lar gulltørsten komme foran anstendighet gjør at jeg ikke kommer til å se skøyter fra OL. All sport handler om mer enn bare det som skjer på banen. Derfor er jo heller ikke doping tillatt. Hermed gir jeg all min støtte til skøyteledelsen. Bøkko må en gang for alle kvitte seg med den amerikanske bajasen, da kan han gå skøyter med anstendigheten i behold. Da får vi kanskje tilbake "helligheten" i skøytesporten.

Se også:
http://www.vg.no/sport/skoyter/artikkel.php?artid=591195
http://www.vg.no/sport/skoyter/artikkel.php?artid=591189

Cogito ergo sum!

Jeg tenker.... Det har blitt den vanlige innledningsfrasen i mange moderne debatter. Alle argumenter begrunnes i egoets fortreffelighet. Det er det subjektive som har gyldighet. Alle er fanget i en postmoderne frykt for det objektive. Descartes ord er blitt den ypperste sannhet. All bekreftelse hentes ut fra en selv. Derfor stiller jeg spørsmålet. Hvior i all verden er det blitt av de objektive sannheter. Kan ikke noen argumentere uten å begynne hver (...) setning med "jeg tenker...". Motargumentene blir da bestandig et angrep på motdebattantens person. På meg virker det som om den personifiserte debatten har sine klare begrensninger og er et skritt bort fra god akademisk ånd. Så det så!