En dans på roser...

Mange av de som er ferdigstudert tenker tilbake på studentlivet som en herlig tid. Ei tid hvor mulighetene lå åpne. Hvor tiden til sosial omgang var stor. En berusende frihetsfølelse uten andre krav enn de eksamenskravene stilte et par ganger i året. Det er ingen tvil om at studentlivet skal være ei god tid. Men det er også forunderlig hvor fort en glemmerdet som ikke er så greit, og hvor lett det er å glemme at studentlivet kan ha helt egne utfordringer. Det som er i fortiden har lett for å få et skjær av idyll over seg uansett hvor krevende det måtte være. Borte er ensomheten, følelsen av å ikke strekke til, strevet med å finne retning på livet, usikkerheten på om en har valgt riktig osv. Livet som student skal ikke måles på andres erfaringer, men skal måles på livskvaliteten som føles her og nå - og da er det ikke bestandig en dans på roser. Da kan det også være en sakte vals blant torner.