Mysterium?

"Æ e så mystisk at æ nesten ikke vises", var noen ord som ble lagt i munnen på en Nord-Norsk artist en gang. Å være mystisk er nettopp å ikke vises. Som alle fine ord kommer det fra gresk og betyr opprinnelig å tie still (eller "hold kjeft", som vi ville sagt det), mao. holde noe skjult

Pinsen og den Hellige Ånd blir ofte omtalt som mystisk. Og på en måte er det rett, for det kan være litt vanskelig å fatte dette med den Hellige Ånd (DHÅ). Og det er mange som er helt fornøyd med at det er slik. Mange karismatiske kristne ser på DHÅ som en mystisk velgjører som på "underlig" vis fikser alle deres problemer. Noe som etter min oppfatning er tvilsom teologi. DHÅ var aldri ment å skulle være mystisk velgjører i den forstand at det bare er for de innvidde, eller de med helt spesielle kanaler. I klassisk kristen forstand er DHÅ det som skaper troen. Det er på mange måter svevende, men det er ikke skjult. Svevende på den måten at det ikke er noen konkret størrelse, men de ter det heller ikke så mye som er i kristen sammenheng. Samtidig er ubredelsen av kristendommen, danningen av kirker og at det finnes mange som bekjenner seg til en kristen tro tegnet på at det DHÅ er en virksom størrelse. Selvsagt krever det tro for å være med på det premisset - men samtidig er det vanskelig å ikke ha med en åndelig forklaring på utviklingen de siste 2000 år. Dermed så er ikke DHÅ eller pinsen et mysterium, men det er en feiring av en konkret størrelse: Kirken. Når kirken har utspilt sin rolle, først da kan vi snakke om DHÅ som noe mystisk.

God pinse!