Cogito ergo sum!

Jeg tenker.... Det har blitt den vanlige innledningsfrasen i mange moderne debatter. Alle argumenter begrunnes i egoets fortreffelighet. Det er det subjektive som har gyldighet. Alle er fanget i en postmoderne frykt for det objektive. Descartes ord er blitt den ypperste sannhet. All bekreftelse hentes ut fra en selv. Derfor stiller jeg spørsmålet. Hvior i all verden er det blitt av de objektive sannheter. Kan ikke noen argumentere uten å begynne hver (...) setning med "jeg tenker...". Motargumentene blir da bestandig et angrep på motdebattantens person. På meg virker det som om den personifiserte debatten har sine klare begrensninger og er et skritt bort fra god akademisk ånd. Så det så!