Den søte adventstid...

Første desember - adventstida har for alvor begynt. Noen forbereder seg vistnok til adventstida. Noe som må sies å være misforstått. Det er adventstida som skal forberede oss til juletida. Jeg synes det er om å gjøre å utsette jula lengst mulig. Finne frem "julestashet", gjøre det klart - men ikke sette frem så mye som en liten nisse før julen er der (litt tid til å pynte må vi likevel ha). Det er en symbolsk tålmodighet knyttet til dette også. I a-magasinet denne uken var det en artikkel mennesker som venter. Påstanden var at de er mer lykkelig enn de som ikke klarer å vente. Det hele ble underbygd med tilsynelatende vitenskapelige undersøkelser. Og på en litt skrudd måte så virker det fornuftig. Det å klare å vente vitner om tilstrekkelig kontroll slik at en selv setter premissene for hva som skal gjelde i eget liv. Det å vente stimulerer nok opplevelsen når den først kommer. For min egen del blir jeg så lei av julen før vi i det hele tatt er kommet i gang at julestemningen ble oppbrukt første uka i advent. Derfor er det en tabbe å sette frem "julestashet" nå. Bruk adventen til å vente - få en lykkelig jul.