Rock Bottom

Den totale kollapsen vi var vitne til på Aspmyra i går gjør at både spillerne og trenener må ta et dypdykk i tenkeboksen. Vi så et glimtlag som var helt med i første omgang. Rosenborg fremsto ikke som noe spesielt, men de forsvarte seg greit. Så kom andre omgang - det begynte bra (utenom Skjelbreid som spydde så mye at jeg ble kvalm) - så kom målet på frisparket. Derfra og ut var det enveiskjøring. Glimt var forandret fra å være et tippeligalag til å bli et "tuftelag". Rosenborg la de personlige feilene fra første omgang på hylla, og ble svært effektive. Symtomatisk så ble en midtstopper kåret til Glimts beste - enda det rant inn fire mål. Som Kåre I. sier i avisa i dag: "Det ser ut til at vi er nødt til å score først. Vi tåler i alle fall ikke å komme under". I medgang så er det ikke vanskelig å være god. Kvaliteten på spillere og trenere vil vise seg nå. Hvordan skal de reise seg etter to massive kollapser? Hvordan skal de spille neste gang de ligger under? Tar de taktiske vurderingene høyde for at motstanderen får mål først? Hadde tilsvarende kollaps skjedd privat så hadde i hvert fall jeg vært sengeliggende ennå.
Det må et stykke mentalt arbeid på plass for å vinne kamp. Runar B. sa i et intervju at målene vil komme. Det er en bra uttalelse rett etter at han selv i stor grad var skyld i det tredje målet. Tror de at målene vil komme, spiller de som om de tror det - så vil det skje. Fordelene nå er at det ikke er mulig å komme lenger ned - det betyr også at beina burde være godt plantet på jorden. Et godt utgangspunkt for nødvendig tabellklatring.